Akvariet i Bergen.

I dag har vi vært en tur i akvariet i Bergen. Det er flere år siden sist vi var der. Minstemor på 8 år syntes det var veldig spennende!

Som voksen synes jeg det er veldig fasinerende å se på livet i havet. Og ekstra kjekt er det jo med de eksotiske fiskene.

Det finnes også krokodiller og slanger, så det er noe for alle å se på.

Så om du er i Bergen, ta deg en tur innom akvariet. 😊

Ferien ble ødelagt av Novasol.

Helt fra de to eldste barna var små har vi feriert i Danmark.
Danmark er et drømmeland for barnefamilier! Det er tilrettelagt på alle mulige måter, både med tanke på attraksjoner, rasteplasser, bosteder og strender.
Vi har bodd på feriesenter og vi har leid sommerhus. Alltid gjennom kjente aktører. Vi har alltid vært fornøyde og har alltid kommet hjem med et smil om munnen og gode minner. Det har for oss alltid vært topp å være norsk i Danmark. Helt til i år...



De siste to årene har vi tatt med våre tre barn på sommerferie i Spania. Vi var modne for litt forandring og nye steder. Vi har hatt det helt topp i varmen og har også der leid noen flotte ferieboliger.
Da vi rundt juletider spurte barna våre hvor de kunne tenke seg å feriere denne sommeren, ble det flertall for Danmark. De ville tilbake til det landet hvor de hadde så mange gode minner. Minner om lange lyse sommerkvelder med kortspill og gode samtaler. Bading og pølsehorn. Jordbærterte og langgrunne strender. Eldstemann som snart blir 18 år ville også tilbringe sin "siste" ferietur i landet med de røde pølsene.
Etter å ha bestemt at vi ønsket å dra til Blåvand igjen, et koselig tettsted i nærheten av tyske grensen, sjekket vi feriehustilbudet fra ulike aktører. Vi fant et feriehus vi likte og som passet våre ønsker hos Novasol, og booket da feriehuset gjennom dem for første gang.

Vi hadde gledet oss veldig til denne uka i Blåvand. Vi snakket om alt vi skulle gjøre og hvilke ønsker barna hadde. Forventningene våre var høye til huset vi hadde leid. For vi hadde jo bare gode opplevelser etter å ha bodd i Blåvand tidligere.
Da vi endelig var fremme ved huset, fikk både jeg og mannen min en vond klump i magen i det vi svingte inn på eiendommen. Innkjørselen til huset var knapt synlig på grunn av busker og trær. Utsiden av huset vitnet om at det ikke hadde sett malerkost på veldig lenge og plenen skrek etter oppmerksomhet.
Men jeg tenkte at innsiden var nok kjempe fin. Vi hadde jo tross alt betalt nærmere 18.000 kroner for denne uka, så vi forventet jo en god standard til denne prisen.

Lukten som møtte oss da vi kom inn tror jeg aldri vi kommer til å glemme. Det var en gammel og litt råtten eim som hang i huset. Først trodde vi om det kunne komme av svømmebassenget, men vi har aldri kjent en lignende lukt i noen av de andre husene vi før har leid med basseng. Det lå søppel og skitt på gulvet. Møblene og inventaret var både gammelt og skittent. Det hele var lite innbydende. På de 9 årene vi før har feriert i Danmark så har jeg aldri hatt problemer med å ta av meg skoene eller å sette meg i møblene. Men her var det slik. Ungene reagerte også på hvor skittent det var. Som om ikke dette var nok, fikk vi oss noen store overraskelser når vi gikk rundt i huset. På badet var det store brune skittflekker på veggene og masse hår og skit i dusjen. På veggene på soverommene og i stua var det svarte lister og tykke og svarte spindelvev på veggene. De har fått jobbet i fred en god stund, for å si det slik. Men det verste var når vi oppdaget mugg og svartsopp på dører, vegger og under sengene. Dette hadde vi ikke betalt så mye penger for!
Hvordan i alle dager kunne Novasol tillate noe slikt? Hvordan kan de synes at det er greit å leie ut noe så skitten og ekkelt? Er det ikke vanlig å kontrollere husene FØR neste feriegjest?  Men ut i fra hvor mye skitt, mugg og sopp det var, så kan de ikke ha sjekket dette huset på lang lang tid.







Vi kontaktet Novasol i Blåvand og klaget på husets tilstand. De skulle sende noen til å se på dette og så skulle de deretter ta stilling til hva som måtte gjøres.
Etter å ha ventet i flere timer ringte jeg for å etterlyse de som skulle komme. Fikk til svar at det var travelt og at de skulle komme så fort de kunne. Rett etter kl. 19.00 kom det to damer. Vi forventet jo at dette var noen fra Novasol kontoret som skulle sjekke galskapen. Men neida. De som kom var to innleide renholdere med hver sin bøtte og støvkost i hånden. De hadde fått beskjed av Novasol om at de skulle vaske det vi ikke var fornøyde med. Vi måtte jo forklare disse damene og vise dem hva som var galt. De ble selv sjokkerte og ringte Novasol og sa at dette ikke var gjort på noen timer. Jeg snakket også med Novasol og sa at vi ikke kunne bli boende i et hus hvor vi risikerte å bli syke. Sa til dem at vi ønsket et annet sted å bo eller å få pengene tilbake slik vi kunne betale for et annet hus et annet sted i Danmark.
Vi ble bedt om å skynde oss til kontoret i Blåvand. De stengte kl. 20.00 og klokka var nå passert 19.30.

På kontoret viste vi frem bildene vi hadde tatt av galskapen. Sjefen på kontoret gløttet så vidt på bildene og sa at vi kunne få pengene igjen. De ville ikke klare å få huset rent nok til å kunne bo i. Hun sa også i samme åndedrag at det ikke var noen ledige hus i Blåvand. Det virket som om hun syntes hun hadde gjort det hun kunne og var ikke interessert i å hjelpe oss med å finne et sted å bo. Vi spurte pent om hun kunne ringe hovedkontoret og se om det fantes ledige hus et eller annet sted i Danmark. Men nei, det var hun ikke villig til. Kontoret stengte nå snart og hun trodde de andre kontorene også stengte nå. Det var ingen medfølelse å spore hos denne damen, eller noen av de andre ansatte på dette kontoret. Her var vi, en familie på 5 en lørdagskveld, uten et sted å bo 1 en uke. Rådville stod jeg og min mann der og lurte på hvordan i alle dager vi skulle gjøre av oss. Vi spurte igjen om hun ikke kunne forhøre seg rundt, men en slik kundeservice var de ikke interesserte i å yte. Hun skulle jo hjem kl. 20.00 og var ikke villig til å prøve å finne en løsning til oss.
Hvordan er dette mulig? De burde jo legge seg langflate etter å ha tilbydd oss et slikt hus! Vi fikk pengene igjen, det er greit, men det var jo en ferie vi hadde betalt for og skulle ha!

Minstemor på 8 år gråt så sårt stakkers. Mammahjertet mitt knustes der jeg stod. Det vi hadde gledet oss til ble nå ødelagt. Hvordan skulle vi klare å gjøre dette triste marerittet om til en kjekk ferieopplevelse? Hvor skulle vi gjøre av oss?
Skuffede og triste barn og voksne satt rådville i bilen. Men vi fikk tilslutt booket oss inn på et hotell for natten. 3000dk kostet det for oss 5 for en natt. Vi var fordelt på 3 rom og alt var bare trist og elendig. Frustrerte og oppgitte var det bare å legge seg og håpe at vi kunne klare å ordne noe neste dag.

Da søndagen kom, tror jeg både jeg og mannen min hadde ringt alle feriesenter og utleiere som finnes i Danmark. Men det var ingen som hadde plass til oss i 1 uke. For den uka vi skulle være i Danmark var den travleste de hadde hele året. De sier seg selv at dette ville bli vanskelig å få til. Spesielt over telefon.
Vi snakket med norske utleiere i håp om at de kunne hjelpe. Vi ble møtt med en slik godhet og forståelse at jeg ble helt rørt. De ble helt forskrekket når jeg fortalte hvilken situasjon vi var oppi og de reagerte sterkt på den dårlige servicen vi hadde fått hos Novasol. Dessverre hadde de ikke noe ledig og vi stod fremdeles uten et sted å bo.Jeg prøvde å ringe Novasol Norge i håp om å få hjelp, men fikk beskjed om at dette måtte deres danske kollegaer ta seg av. De var ikke villige til å sjekke sin database for ledige hus. Fikk bare beskjed om at de skulle kontakte Novasol i Blåvand og at de skulle ta kontakt med meg.

Frustrerte var vi, men ut av hotellet måtte vi. Så vi dro over til Tyskland slik barna kunne få oppfylt et av ønskene sine. Grenseshopping bruker å være veldig kjekt, men det ble jo ikke helt det samme når vi stod oppi dette kaoset. Men vi hadde i det miste en plan og et sted å gjøre av oss.
Etter 2 timer ringte de fra Novasol. Jeg fortalte igjen om problemstillingen vår og at vi reagerte sterkt på at de ikke var villige til å prøve å finne oss et ledig hus et eller annet sted i Danmark. Fikk da beskjed om at de hadde et ledig hus i utkanten av Blåvand, men at det var enda dårligere standard enn det huset vi kom fra. Er det bare vi som reagerer sterkt på dette?? Her var vi husløse pga Novasol ville leie oss et hus fullt av sopp og mugg. Og så tilbyr de oss et hus som er enda verre?! Vi kunne jo ikke takke ja til det. Vi hadde ikke betalt nærmere 18.000kr for å bo i ei rønne og risikere å bli syke. Igjen spør jeg om de ikke kan kontakte andre kontorer i Danmark, men igjen blir jeg møtt av motvilje. Novasol vil ikke hjelpe.

Etter mange telefonsamtaler og hyppig bruk av Google fikk vi til slutt plass på et lite feriesenter lenger opp i Danmark. De hadde plass til oss 3 netter, men vi måtte bytte bosted hver eneste dag. Vi hadde jo ikke annet valg enn å takke ja til dette tilbudet. Det var det eneste stedet vi kunne gjøre av oss og være en familie.

Så vår ferie gikk i å sitte på vent på når vi måtte bytte hus. For vi måtte ut av huset med en gang det andre ble ledig, slik de kunne gjøre det klart til de neste feriegjestene. De ble ikke tid til å dra i fornøyelsesparker eller andre kjekke ting. For vi måtte være klar til husbytte.
Heldigvis fikk vi ordnet ferjebilletten og kunne dra hjem. Vi fikk 4 netter i Danmark. 

Det var en trøtt, sliten og uendelig skuffet familie som kom hjem. Vi som hadde gledet oss slik til å tilbringe tid sammen. Kose oss og skape gode minner. Vi ønsket oss en opplevelsesrik ferie hvor alle tre barna hadde fått gjort ting de kunne se tilbake på med glede. Det ble ikke slik. Hele ferien ble for oss alle et mareritt.

Jeg har sendt en skriftlig klage til Novasol. Jeg har ikke fått noen bekreftelse på at mailen er mottatt eller at de skal se på saken .Men jeg kommer ikke til å gi meg. Novasol ødela ferien vår, og det synes vi de skal stå til ansvar for.

Aldri mer Novasol!
 

 

 

 

 

 

 

 

 

#ferie #mareritt #novasol #skuffet #frustrert

Når babyen er en fransk bulldog.

Det er ikke til å stikke under en stol at jeg behandler vår lille firbente familiemedlem som en baby. Jeg må bare innrømme det. 
Jeg snakker babyspråk til henne og kaller henne for "mamma si". Når hun i tillegg reagerer med slik glede når jeg sier det, ja da er det ingen tvil.
Hun er og vil bli babyen min <3



 

Så kan folk si hva de vil og riste på hodet. Men vi fikk oss en hund da vi ønsket oss et ekstra familiemedlem. Jeg bekymrer meg like mye for hunden som jeg gjør for barna mine. Jeg sørger for at hun har det bra på lik linje som andre jeg bryr meg om. 



 

Hun gir oss en masse glede og mang en latter. Hun møter oss alltid med iver og glede og sørger for at man alltid har en venn tilstede.
Å ha en hund i familien er en velsignelse på mange måter. Jeg er glad for at vi tok det valget med å skaffe oss en hund :)





 

 

 

#franskbulldog #fralle #hund #baby

 



 

 

Sommer i Rogaland.

Når man bor i Rogaland vet man aldri helt sikkert om man får tatt frem shortsen eller sommerkjolen. Det veksler veldig i temperatur og vær. I skrivende stund er det 12 grader og regn. Minner faktisk veldig om det været vi hadde på julaften..



 

Men noen fine dager har vi hatt i juni, og da sørget jeg for å ta noen bilder.





 



Så får vi håpe at sommerværet og varmen kommer etter hvert. I mellomtiden kan jeg strikke litt julegaver 😉

 

Konfirmasjonspynt i enkel stil.

Den 30.april i år ble min datter konfirmert. Vi hadde en kjempe fin dag og sola strålte om kapp med smilet til konfirmanten!

For oss var det viktig at pyntingen av konfirmasjonslokalet ikke ble for overdådig og stivt. Vi er ganske så avslappet og liker at det er naturlig og koselig rundt oss. Vi ønsket heller ikke å bruke så mye penger på pyntingen, da en konfirmasjon i seg selv er kostbar.

Konfirmanten selv valgte ut fargen og var med på å pynte lokalet. Bordkortene laget vi selv. Blomstene er vårstauder som vi plantet ut i hagen etterpå. Og vi ble alle veldig fornøyde og fikk masse skryt fra gjestene :)







Kofirmasjonskaka måtte jo stå i stil med pynten :)





#konfirmasjon #pynt #lilla

 

 

 

 

Alltid glede i hus med en fransk bulldog!

Vår herlige frøken Bella nærmer seg 9 måneder, og de 7 månedene vi har hatt henne har vært fylt med glede og latter. Hun blir så glad når hun ser oss, om det så kun er etter vi har vært en snartur utenfor døra. Hun vil bli med over alt, og kommer titt og ofte opp i fanget for å kose.



Hun gir oss alle så mye glede! Hun skaper latter med alle sine sprell og påfunn. Hun er en bestevenn for barna og som en baby for meg. 



 



 

Hun passer på at alle er med når vi går på tur. Hun venter på sistemann og kan løpe etter førstemann. Hun kommer tett inntil oss når hun ligger på sofa, og lar hodet hvile på fanget.  Hun løper i mot oss når vi kommer hjem med en leke i munnen.



 Hun bjeffer nesten aldri og er aldri aggresiv mot noen. Hun er bare en stor glede og koseklump, så om du ønsker deg en bestevenn bør du få deg en bulle i hus 😊



 

 

 

#franskbulldog #bulle #hund #bestevenn

Påske ved sjøen.

Det er noe eget ved det å ha havet tett innpå seg. Uansett vær er det alltid et flott skue. Og jeg og min familie var så heldig å kunne tilbringe påsken i nærheten av Bergen og med havet rett utenfor døra. Det kan nesten ikke bli bedre enn det!



 

 

 

 

#sjø #havet
 

Typisk norsk strikkegenser!

Jeg har i det siste strikket en del Marius gensere, og kjente at jeg var litt lei av den. Det er en flott genser, men jeg hadde selv lyst på en genser som ikke alle andre hadde og som var typisk norsk.

Jeg fant oppskrift på en genser som heter "NOREG" og er fra Du store alpakka.

Resultatet ser du her:

 

Oppskriften fant jeg i dette hefte:



 

 

#strikking #dustorealpakka

 

Avslutter januar med en nydelig dag.

Man våknet til et fargeskue på himmelen som ga lovnad om en fin dag i vente. Og jeg ble ikke skuffet! Varmen fra sola var fantastisk og den vitnet om våren som nærmer seg. Det klødde i fingrene etter å gjøre noe i hagen. Som jeg gleder meg til å sette i gang! Må bare vente litt til. Januar avsluttes med en stjerneklar himmel. Det finnes nesten ikke et mere magisk syn en det.

 













Da er det bare å ønske februar velkommen!

 

 

 

 

 

#natur #foto #januar #vinter #sol

 

Januar på sitt beste!

Jeg er så heldig at jeg bor omringet av flott natur. Når jeg våkner om morgenen er det høye fjell, skog og mark som møter meg. Ingen høye lyder. Bare lyden som vitner om det rike dyrelivet vi har rundt oss.

Hver dag tar jeg med meg Bella, vår franske bulldog, på tur i nærområdet. Nedenfor kan dere se bilder fra naturen der jeg går. 


Dette bildet er tatt fra kjøkkenvinduet mitt i dag tidlig.

















 

 

Denne løypa gjør godt for både kropp og sjel. Vind i håret, flott utsikt og kjekt turfølge. Det blir ikke bedre enn det.

Ønsker dere ei god helg!

 

 

#tur #natur #friluft #foto #utpåtur





 

Nytt år og nye muligheter.

Vi har nå startet med blanke ark i det nye året. Det finnes et hav av muligheter og du kan fylle sidene dine med det du måtte ønske. Jeg håper det vil bli overskrifter preget av gode minner og kjekke opplevelser. Og skulle det være et trist kapittel ved årets slutt, så kan man forhåpentligvis ta med seg litt lærdom av det.



 

Igjen vil jeg oppfordre til å finne gleden i de små tingene. Ikke vær for opptatt med å lage store og voldsomme planer. Ta deg tid til å se på stjernehimmelen, betrakte naturen og alt det fine man har rundt seg. Selv om ting kan virke mørkt og vanskelig, så prøv å snu litt på tankegangen. De gangene jeg kjenner sorg over å ikke klare å jobbe, prøver jeg å tenke at jeg tross alt er heldig som er hjemme når barna kommer fra skolen. Det finnes alltid flere måter å se ting på. Om man prøver å se med positive øyner vil ting kunne bli så mye lettere.

 




 

Den magiske tiden.

Når nettene blir lange og kulda setter inn, ja da går vi inn i en av de beste tidene på året! Når lysene fra julestjerner og adventsstaker lyser opp en mørk vinterdag, kjenner jeg på en varme og glede som noen har problemer med å forstå.



 

For mange er advent og jul forbundet med stress og jag. De skal rund vaske huset og bake minst 7 slag. Lage pakkekalender til flere barn, og ikke minst tråle rundt i butikkene etter de dyre og perfekte gavene. Man blir helst stressa bare av tanken, og det er nesten slik at jeg forstår at de ikke setter så stor pris på denne flotte tiden vi går i møte.

For meg handler advent og jul om glede og tradisjoner. Om venner og familie. Det handler om å bry seg- og være god mot andre. Julelys og julepynt forbinder jeg med godhet og omtanke. Når man tar seg tid til å pynte et julehjem, blir det for meg et bevis på trygghet og et ønske om å skape gode minner for og med dem man er glad i.
Når jeg pynter til jul, hører jeg på julemusikk og synger med så godt jeg kan. Jeg tenker på året som er gått og funderer på hva som måtte komme. Jeg koser meg med minnene tilknyttet barnas hjemmelagede pynt, og priser meg lykkelig over at jeg har vært så heldig å fått dem.
Førjulstiden handler for meg om å bruke ekstra tid på familien. Jeg ønsker å skape gode minner som barna kan ta med seg inn i voksenlivet. Jeg ønsker å gi videre min glede over jula og det å bruke tiden på det som er viktig. Og hva er vel mer viktig enn å bruke tid på dem man er glad i?



 

Jeg har, som jeg alltid gjør, pyntet til jul 1 uke før advent. Hva andre måtte mene om det er for meg likegyldig. Jeg nyter denne tiden og den gode og koselige atmosfæren lysene og den røde fargen gir meg. Jeg gleder meg over barnas glade ansikt som lyser om kapp med julestjerna. For barna vet at det vil bli julebaking og pynting av pepperkakehus. De vet vi kommer til å ha juleverksted hvor vi lager julepynt og julegaver. Og ikke minst ser de frem til kveldene hvor vi koker kakao og  samler oss i sofa for å se en julefilm sammen.

Når julaften endelig er her, står jeg først opp av alle og tenner kun julelysene. Fyrer i ovnen og koker meg en kopp te. Så setter jeg meg fremfor ovnen og nyter synet av lysene som blinker. Jeg tar meg tid til å minnes og savne de som er borte. Jeg tenker på at jeg likevel er heldig som har mennesker rundt meg som bryr seg om meg og setter pris på meg. Og når huset begynner å våkne til liv, gleder jeg meg stort over glade barneansikt som kommer til syne i pysjamas og med julestrømpen i hånda. Nå er det endelig jul <3



 

Husk at julen ikke handler om å kjøpe de dyreste gavene, vaske hus eller å bake 7 sorter julekaker. Hvorfor ikke ta storvasken på høsten? Lag de kakene du og din familie liker, eller kjøp ferdigbakte kaker. Julen blir til det du gjør den.
Så senk skuldrene og prøv å nyte den kommende tiden. Det er så mye dere går glipp av når dere haster fra det ene til den andre. Bruk heller tiden på hverandre og de rundt deg. Tenn et bål og inviter venner på gløgg. Sleng kosebuksa på og ta familien med i sofa på en filmkveld. Gå en tur i skogen og samle inn greiner, kongler og moser. Det er utrolig hvor mye fint man kan lage av ting fra naturen. Det viktigste er å være sammen. Det er slike minner man tar med seg og som man husker flere år senere. 
Og tar du deg tid til å lytte til ulike julesanger, vil du kunne finne et lignende budskap som jeg har i dem.

Tenn lys ! 

Et lys skal brenne for denne lille jord.

Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.

Må alle dele håpet så gode ting kan skje.

Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

 

 

 

I'm driving home for Christmas
Oh, I can't wait to see those faces
I'm driving home for Christmas, yea
Well I'm moving down that line
And it's been so long
But I will be there
I sing this song
To pass the time away
Driving in my car
Driving home for Christmas



 

Jeg ønsker deg og dine en fredfull og minnerik jul.



 

 

 

#jul #advent #glede #minner

Samlivsbrudd.

Alle som har opplevd et samlivsbrudd vet at det er en tung og lang prosess. Uansett om du er den som blir forlatt eller er den som velger å gå, vil man oppleve en form for sorg. Man skal fordøye og akseptere at ting ikke ble slik en ønsket eller forventet. Man skal fordøye tanker og følelser rundt det hele. Slikt tar tid.  Det finnes ingen fasit på hvordan et samlivsbrudd oppleves for verken den som forlater eller den som blir forlatt. Ingen vet hva parene har gjennomgått, hvordan de har hatt det eller hvilke kamper de har kjempet.



 

Jeg selv opplevde et samlivsbrudd for 16 år siden. Det var jeg som valgte å gå og jeg brukte over et år på å komme frem til den avgjørelsen. Det var ingen lett avgjørelse og det var forferdelig tungt. Det var mange tårer, tanker og frustrasjon. Det var vondt og vanskelig å akseptere at følelsene man burde ha ikke var å finne lenger. Det var tungt å innse at drømmene jeg hadde hatt ikke lot seg gjennomføre. Det var vondt å kjenne på at det gode forholdet vi hadde hatt oss imellom var snudd om til krangling. Det var vondt å se at den mannen jeg hadde forelsket meg i hadde blitt en helt annen person med andre verdier enn meg selv. Men verst av alt var vissheten om at jeg kom til å såre og skuffe et annet menneske. For uansett om det var det riktige valget å gå, brydde jeg meg jo fremdeles om han. Vi hadde tross alt tilbrakt 7 år sammen. Vi hadde mange minner og delte en historie. For selv om forholdet de siste årene ikke var slik det burde, hadde vi jo opplevd mye fint.  Derfor var det ufattelig vanskelig å si ordene høyt, å si at jeg ikke lenger ønsket å fortsette forholdet. Likevel måtte jeg gjøre det. Jeg måtte gjøre det for selv å kunne bli lykkelig og for å gi han sjansen til å finne lykken på ny.
Og jeg kan med hånden på hjertet si at det var den riktige avgjørelsen for meg.

 

Et langt samliv er over
og vi gikk hver vår vei
Jeg har felt mange tårer
for jeg er fremdeles glad i deg

Jeg vet jeg har gitt deg smerte
Og et stort dypt sår
Men ta alltid med deg i ditt hjerte
vi hadde mange gode år

Det var jeg som endte forholdet
det var jeg som såret deg
Det var jeg som ikke lenger
følte meg tiltrukket av deg

Følelsene har nok visnet
litt etter litt
Det var synd vi ikke fikk ordnet det
før det ble for stritt

Jeg håper å finne tilbake
til mine følelser jeg hadde for deg
Men slikt kan man ikke lover
de kommer ikke tilbake i en fei

Tankene skal nå få flyve
og spores inn på den rette sti
Og kanskje så blir det oss to
i all en evig tid

Dette diktet skrev jeg som 22 åring, rett etter bruddet.

 

Når man lever i et parforhold vil det før eller siden oppstå uenigheter. Den yrende forelskelsen må vike plass for hverdagen. Å holde liv i et forhold krever jobb fra begge parter. Det går ikke av seg selv. Man er to om å få et forhold til å fungere og man må begge gi og ta. Å holde liv i romantikken krever innsats. Men det behøver ikke å kreve så mye tid. Et kyss når man kommer hjem fra jobb. En armkrok å sitte i. Gode ord og omtanke. Alt dette er små ting som vitner om at vi bryr oss. Så kan man innimellom ta seg tid til en romantisk date. Bare husk at det er hverdager det er mest av. Det er i hverdagen man må ta seg tid til disse små tingene. For om man ikke vier oppmerksomhet til partneren i hverdagen kan det bli vanskelig å vekke til liv de gode følelsene når man merker at ting er på hell.

 

Skulle man synes det er vanskelig, finnes det hjelp.
Par som ønsker å få et forhold til å fungere kan søke hjelp gjennom parterapi. Flere kommuner tilbyr gratis samtaler gjennom familievernkontoret.  https://www.bufdir.no/Familie/

Lever man i et fysisk eller psykisk belastende forhold kan man søke hjelp hos et krisesenter eller ved å kontakte politiet. Du kan lese mer om dette her: https://www.udi.no/ord-og-begreper/vold-i-familiennare-relasjoner/#link-8722

Bor man sammen med en misbruker kan du lese her: http://www.pkompetanse.no/partner-til-en-som-er-rusavhengig/

 

Det er mange grunner til et samlivsbrudd.
Hva som er riktig for andre å gjøre kan ikke jeg si noe om.
Man må lytte til eget hjerte og finne utav hva som er det riktige for en selv å gjøre.

«Etter regnet kommer solen»

 

 

 

 

 

#samlivsbrudd #brudd #samliv #forhold #kjærlighet

Rosa lue for oktober.

Siden oktober måned er "Rosa skøyfe" måned med fokus på- og til støtte for brystkreft, tenkte jeg at jeg kunne strikke en lue i rosafarger. Ble ikke så værst. Og om min rosa lue hjelper til med å vise min støtte til dem som har eller har vært rammet av brystkreft, ja da har jeg nådd målet mitt!

 



 

 

 

 

#rosasløyfe #brystkreft #støtte #kreftforeningen

Høstbilder

Sist helg tok vi oss en liten kjøretur. Vi hadde pakket sekken med pølser og ved og var klar for en fin dag ute. Når sola skinner og man er omgitt av flott natur, ja da senker skuldrene seg.



 



 



 



 



 

Liv i huset!

Å få en valp i hus er både travelt, spennende og veldig kjekt! Det følger med gleder og bekymringer som når man blir mamma for første gang. 


Jeg bekymrer meg for om hun får nok å spise, om det hun finner ute kan være farlig for henne og om hun får vondt når hun leker litt for ivrig.

Men gleden hun gir oss er fantastisk! Og hun viser en stor glede uansett hvem av oss i familien som kommer inn i rommet. Man kan jo ikke annet enn å smelte når hun kommer inntil oss og viser sin glede. 

Hun leker og sørger for at vi får oss mang en latter. Hun gjør noen sprell som om hun skulle hatt en rakett i baken! Suser over gulvet eller plenen i en rasende fart og bare koser seg. Andre ganger nyter hun sola og alle luktene som er utenfor. Det er en spennende verden.












Og når hun ligger trygg og tillitsfull i fanget, da er lykken komplett.







 

 

 

 

 

#franskbulldog #bulle #kjæledyr #lykke #glede

Bella ❤

Vår lille Bella har bodd hos oss i 5 dager nå og begynner å finne seg til rette. Favorittplassen hennes er på fanget, men hun er også glad i lek på gulvet. Her kommer noen bilder fra de siste dagene.



 



 



 

 

 

 

 

 

 

#franskbulldog #bulle #hund

Nytt familiemedlem.

I går fikk vi en liten baby i hus. Ei lita firbent tulle på 2kg. Vi hadde gledet oss så utrolig til denne dagen! Og gleden når vi da fikk henne med hjem var helt fantastisk. 


 

Lille Bella er en fransk bulldog. Og hun flyttet en 3.5 timers kjøretur fra mora. Hun var så flink i bilen. Vi måtte kun stoppe en gang. Resten av turen sov hun.

I natt har hun sovet, med unntak av tre ganger hvor hun måtte ut på do. Litt mindre søvn på matmor som bekymret seg for hvordan den første natta ville gå.



Det er rart hvor fort man blir glad i disse små. Det er som å få baby i hus. Og man kan jo ikke annet enn å smelte når man ser det lille nurket ❤



Her ligger hun nå. Hun tok selv bamsen og ballen opp i sengen. Og hun har sovet en god time allerede der. Jeg sitter her og gleder meg til hun våkner. Lille gode tulla mi ❤



 

 

#hund #kjæledyr #franskbulldog #familie

 

 

Likeverdig som ufør?

Verden haster av sted og utvikler seg på mange områder. Noen ganger nesten litt for fort og for mye. Likevel er det visse ting som henger igjen. Og en av dem er det å kunne se verdien i mennesket og ikke i statusen de har.

I disse dager skal man jo helst ha en godt betalt jobb. Man skal ha stort og flott hus, man skal trene og ha tid til venner og familie. Og helst skal du lage maten helt fra bunnen av, dra ofte på ferie og man skal vise hele verden via Facebook hvor vellykket og lykkelig man er. Og kan man ikke skryte over mange av disse oppramsede punktene, så er det nesten som man ikke er verdt nåla i veggen.
Nå er nå dette satt litt på spissen, men dere skjønner nok hva jeg mener...

For hva med dem som ikke har mulighet til å oppnå flere av disse tingene? Hva med dem som har mer enn nok med sine utfordringer i hverdagen at de må velge å prioritere annerledes? Er ikke disse menneskene like mye verdt som de andre?  Skal man måle verdien i mennesket ut i fra hvor mye de tjener og hva de har oppnådd? Er det ikke de indre verdiene som er de viktigste? Er det ikke på personens væremåte, pågangsmot og indre styrke man ser hvordan en person virkelig er?



 

For meg som har vært utenfor arbeidslivet over lang tid og i tillegg er blitt ufør, har jeg flere ganger opplevd det å bli målt med blikket og ikke funnet god nok. Man får liksom ingen sjanse til å være noe annet enn ufør. Det er det folk henger seg opp i. Man blir målt med blikket, på jakt etter hva som er galt. Og når da dette ikke er synlig blir man ofte stemplet som lat og utnytter av systemet.
Selv om jeg er ufør, ønsker jeg jo å komme tilbake til arbeidslivet. Jeg jobber hardt for å kunne bli bedre og kunne komme meg ut i jobb. Men det er jammen ikke lett når verden er så fordomsfull mot oss som er ufør. Det er ikke mange som vil gi oss en sjanse. Jeg har vært i kontakt med flere bedrifter i håp om at de trenger ekstrahjelp noen timer i uka. Jeg ønsker å prøve mest mulig for å finne en jobb jeg kan klare. Og i starten på alle disse samtalene virker alt så positivt. Men når jeg da må fortelle at jeg for tiden er ufør, så ser man en endring i hele holdningen og iveren i spørsmålene. Når skal jeg få mulighet til å komme meg videre om ingen er villig til å gi meg en sjanse? Hvorfor er de ikke mer interesserte i hva jeg kan og hva jeg kan bidra med? Det er veldig frustrerende og man føler seg rett og slett trampet på. Man er ikke verdt noe i det hele tatt.

Mange glemmer nok ut at flere av oss synes det er utrolig vanskelig å ha falt utenfor arbeidslivet. De kjenner ikke på dette med å føle seg utenfor eller å ikke være en viktig del av noe. Og det er ikke til å stikke under en stol at det blir en stor endring i den økonomiske situasjonen. For i motsetning til hva mange uvitende mennesker tror, så blir man ikke rik av å være ufør. Man må klare seg på mye mindre med de samme utgiftene man hadde før man ble ufør. Så noen endringer i livet må man jo gjøre.
Men selv om man ikke har mulighet til å dra på ferier mange ganger i året eller har pusset opp huset og innredet med nye ting, er vi rike på mange andre måter. Man setter pris på de små fremskrittene og gleder seg over de gode dagene og opplevelsene. Det er kanskje noe alle kunne lært av, isteden for å hele tiden jage etter noe nyere og bedre.

 

 

 

 

#ufør #likeverd #følelser 

 

Høstens flotte farger.

Høsten kan være en fantastisk årstid med alle sine farger. Å gå en tur med et så levende maleri rundt seg er godt for både kropp og sjel. Ta deg tid til å seg deg rundt. Du kan finne mange flotte ting som du kanskje før ikke har lagt merke til.



 



 



 



 



 



 



 



Nyt de fine dagene som kommer. Regnet og høstmørket kommer fort. Da går vi en ny tid i møte. Og den tiden er også koselig. Med levende lys i vinduet, en god bok og en kopp te mens du sitter under teppet i sofaen. Det er mye å glede seg til.

 

 

 

#høst #natur #blomster

Vottestrikk

Det er fint å kunne ta frem strikketøyet når formen ikke tillater de store aktivitetene. Og det er greit å kunne ta fått på noen småprosjekter som er overkommelige innen kort tid.

Jeg har aldri strikket votter før. Så før jeg tok fatt på noen med mønsterstrikk, strikket jeg et par klassiske votter for å øve meg. Det gikk greit, men jeg slet med tommelen. Øvelse gjør mester, har jeg hørt, så jeg hoppet uti med begge bena og startet med mønsterstrikk.

Slik ble resultatet:



Har ikke dampet dem enda. Vottene er strikket i Dale Falk.

Jeg fant oppskriften i et av mine juleblader :)



Koselig å bla i disse bladene. Jeg tenkte at votter kan bli fine julegaver, så får bare øve meg enda mer. Og mens jeg øver på vottestrikk vil jeg glede meg over adventstiden som nærmer seg med stormskritt. Jeg bare elsker denne magiske tiden!

 

 

 

 

#strikking #votter # dalegarn #julegaver

 

Nerve Borreliose.

Nå i sommer fikk min datter på 7 år noe vi trodde var rusk i øyet. Hun rant litt av det ene øyet, men dette var litt av og på. Hun var ellers i fin form. Badet i bassenget i lange perioder og lekte. Det var ikke noe som tydet på at hun var syk.
Det var først når vi oppdaget at hun smilte skjevt at alarmklokkene ringte og vi kontaktet lege. Vi fikk legetime samme dag og legen sjekket henne grundig. Det viste seg at hun hadde en ansiktslammelse. Hun smilte skjevt og klarte ikke å lukke det ene øyet helt igjen. Lammelsen kom mest sannsynligvis av et flåttbitt, men kunne også oppstå uten forklaring. Vi ble bedt om å dra til sykehuset for en spinalprøve. (en lang nål blir stukket inn nederst i ryggen for å få tak i benmargsvæske.) Denne prøven sa legen var mer pålitelig enn en vanlig blodprøve, da blodprøven noen ganger ga falsk negativt svar.
Vi fikk ganske kjapt svar på prøven. Hun hadde nerve borreliose og måtte starte med antibiotika intravenøst i 14 dager. Legen mente at lammelsen ville forsvinne helt, men at det kunne ta litt tid. Vi er i dag på dag 10 i kuren og minstemor har det fint. Renningen i øyet forsvant ganske raskt, men lammelsen i ansiktet er ikke helt borte. Regner med at det forsvinner litt etter litt.

Det skumle her er at vi ikke har sett noen flått på henne. Vi har jo smurt henne med solkrem hver eneste dag og har verken sett flått eller rød ring/merke etter et flåttbitt. Legen sa at bittet måtte ha skjedd innen 4 uker, så dette kom ikke fra et eldre bitt.


Bildet er hentet fra www.helsenorge.no

Jeg ønsker ikke å skremme noen med denne opplevelsen. Mange blir bitt av flått uten å få noen som helst reaksjon. Det er jo heller ikke alle flåttene som er bærere av borreliose bakterien. Men man må likevel være oppmerksom og følge med, spesielt om man bor i et område med mye skog eller høyt gress. Sjekk deg hver kveld, og se nøye etter på steder med tynn hud. Bak ører, i knehaser og i lysken er steder flåtten liker seg godt. Men man kan finne dem over alt på kroppen.
Det er bedre å sjekke en gang for mye.

Utdrag fra Nervo legehåndboka (NEL):

"Nevroborreliose er en betennelsestilstand i nervesystemet som mennesker og dyr kan utvikle etter å ha blitt smittet med bakterien Borrelia. Borrelia kan finnes i tarmsystemet hos den blodsugende flåtten (skaubjønn, hantikke). Hos 10-15 % av de som får lokal infeksjon vandrer Borrelia bakterien videre i kroppen og kan gi infeksjoner i andre organer som ledd, hjerte og nervesystem. I Norge foretrekker bakterien nervesystemet (Nevroborreliose). Hva er symptomene på nevroborreliose?

Den vanligste formen for nevroborreliose kalles Bannwart syndrom og er en betennelse i hjernehinner og nerverøtter. Dette kan gi betydelige smerter i nakken eller ryggen som etter hvert flytter de seg ut i arm, bein eller belteformig på kroppen. Ofte virker ikke vanlige smertestillende og smertene øker på om natten. Det kan utvikle seg lammelser i muskler, særlig vanlig er slapphet i halve ansiktet (Facialisparese). Følelsesendringer i huden i de smertefulle områdene er ikke uvanlig. Særlig hos barn kan det også følge med slapphet og trøtthetsfølelse kan minne om influensasymptomer. En sjelden gang kan nevroborreliose forløpe mer alvorlig og gi betennelse i de sentrale deler av nervesystemet (hjernebetennelse eller ryggmargbetennelse)."

 

 

#flått #hantikke #skaubjørn #helse #borreliose

 

Sommerens tilbakeblikk.

Ute slår regnet mot vinduet og det virker som om høsten er her for fullt. Sommer og sol virker som et fjernt minne, og hadde det ikke vært for at speilbildet vitner om at jeg har vært i solen, hadde jeg nesten trodd at det hele var en drøm.

I år har vi feriert i Spania. Et lite sted 15 minutter fra Benidorm. Her hadde vi leid et flott hus med basseng, og når vi stod utenfor porten var vi veldig spente på om bildene stemte med virkeligheten. Jeg tror ikke jeg lyver om jeg sier at vi alle fikk hakeslipp når vi gikk gjennom huset og eiendommen. Det var mye flottere enn forventet! Her skulle vi leve som grever i 14 dager. Nyte sol og varme, samt kvalitetstid med hverandre. Det var bare å glede seg.


 

Første uka ferierte vi sammen med mine svigerforeldre og svigerinne med mann og barn. Vi var 11 stk og vi storkoste oss. Mye latter, god mat, kjekke utflukter og spennende aktiviteter. Ikke minst hadde vi mange hyggelige samtaler og mye gøy med barna. Uka gikk unna på et blunk.


 



 

Da vi ble alene ble det litt stusselig, så vi dro på nye utflukter og opplevelser. Det ble gokart kjøring og strandliv. Ble jo selvfølgelig også litt shopping. Kveldene brukte vi til å bade, spille kort eller å se litt film. Det var ganske deilig å synke ned i sofaen og bare slappe av etter en lang dag ute i sola.




 

Etter noen dager alene fikk vi besøk av to vennepar med barn. De ble i 3 dager og igjen ble det liv i leiren! Ny omgang med mye latter, gode samtaler, kjekke opplevelser og god mat. Det var noen koselige dager.


 

Det har vært en ferie med mange gode opplevelser. Jeg priser meg heldig som har så mange flotte mennesker rundt meg. Mennesker som får meg til å smile.
Dette er minner jeg kan leve lenge på.
Så når høstmørket nå kommer snikende, kan jeg pakke meg inn i et teppe, kose meg med en kopp te og tenke tilbake på den flotte sommeren. For hva er vel bedre enn å ha tilbrakt flere gode dager med venner og familie?





 

Gentesting og kreft.

Mange opplever at kreft er en lumsk sykdom som er vanskelig å oppdage. Flere og flere opplever selv å få kreft eller at noen i nær familie får kreft.

I noen familier kan man oppleve mange tilfeller av samme krefttype. Hvis mange i din nærmeste familie har hatt brystkreft, eggstokk-kreft eller tarmkreft, kan du ha økt risiko for selv å få kreft. Dette kan du enkelt finne ut ved å ta en blodprøve. En gentest.

På kreftforeningen.no står det:
«Når vi snakker om arvelige sykdommer betyr det at vi kan arve en genvariant, som fører til eller kan føre til en spesiell sykdom.

Ved gentesting påviser vi ikke sykdom, men "sårbarhet" for å utvikle en spesiell sykdom. Hvorfor noen blir syke og andre ikke selv om man har arvet den samme genvarianten, er fortsatt uklart.»

Gentesting har flere ganger blitt diskutert i media. Hvordan det vil være å leve med vissheten om at man har fått påvist denne genfeilen og har større sjanse for å utvikle visse typer kreft.

Her finnes det ingen fasit. Hver enkelt må gå inn i seg selv og finne utav om de er bedre tjent med å leve i uvitenhet eller om de ønsker å vite og kunne ta de forholdsreglene som blir anbefalt.

 

Jeg selv har opplevd at flere i nær familie har fått kreft. Min far fikk tykktarmskreft tidlig i 30 årene. Min farfar hadde tykktarm- og magekreft og min onkel fikk også tykktarm- og magekreft. Etter som årene gikk kunne legene bekreftet at dette var av den arvelige typen og at øvrige familiemedlemmer kunne vurdere om de ønsket en gentest for å se om de var bærere av dette genet.

Jeg valgte å takke ja til det. For jeg gikk likevel rundt å bekymret meg for når jeg kom til å få kreft. Jeg ønsket heller å få vite og eventuelt ta de undersøkelser som trengtes for å kunne forebygge dette.

Jeg fikk påvist genfeil. Og med det medførte det at jeg hadde 50-80% sjanse for å utvikle tykktarmskreft. Hos kvinner gir den i tillegg en vesentlig økt risiko for kreft i livmor. Det vil også si at mine barn har 50% risiko på å ha samme genfeil som meg. De kan selv velge å sjekke seg for dette når de er i starten på 20 årene.

Å få påvist denne genfeilen gjorde meg først trist. Så ble jeg frustrert over at jeg kunne ha overført dette til mine barn. Men da dette hadde lagt seg kjente jeg på en ro. Nå når jeg hadde fått påvist dette ville jeg gå til jevnlige kontroller. På den måten ville legene kunne oppdage ting på et tidlig stadium. Barna mine vi

Siden jeg var 25 år har jeg gått jevnlig til koloskopi og til gynekolog (Koloskopi er en undersøkelse av endetarm, tykktarm og nederste del av tynntarm. En slange føres inn i tarmen og prøver kan tas). Og jeg lever fint med denne ordningen Jeg tenker ikke på disse undersøkelsene annet enn når de nærmer seg. Jeg vet at om legene skulle finne noe under disse undersøkelsene, vil de ta affære med en gang. Jeg er i de beste hender og er glad for en slik god oppfølging.

Min oppfordring til deg som har mange tilfeller av en krefttype i din familie: Ta gentesten! Da vil du kunne få tilbud om undersøkelser/kontroller for å kunne forebygge denne typen kreft. Den er med på å berge liv.

 

For mer informasjon se www.kreftforeningen.no 

 

 

 

 

#kreft #genfeil #gentesting #tykktarmskreft #kreftforeningen

 

 

Sommerens forventninger.

Kalenderen viser juli måned og vi er kommet til den tiden der de fleste av oss får noen etterlengte uker med ferie. Vekkerklokka kan skrus av, late morgener om man ønsker, lange og gode frokoster og sene og varme kvelder. Man merker det på alle rundt en. Mer liv i gata, mer latter og folkeliv. Og man kjenner at i takt med sola stiger humøret.



 

For mange er dette tiden hvor de har mulighet til å tilbringe mer tid sammen med familien og dem man er glad i.  Man ønsker å skape gode minner og opplevelser og man ønsker kanskje å ta igjen litt av det man ikke har hatt tid til i tiden som gikk.
Det står ofte skrevet i aviser og ukeblader at etter ferien er det høysesong for samlivsbrudd. Mange har skyhøye forventninger til disse 3 ukene. I løpet av disse dagene skal man få gjort det man ikke fant god nok tid til i løpet av året. Bruke mer tid på barna, romantiske middager med partneren, de gode samtaler og egentid. Det skaper et stress og et indre kaos. Og det skaper høye forventninger og store fallgruver. Mange av oss er flinke til å utsette ting. Vi skyver det foran oss og satser på å ta det igjen når man får bedre tid. Men hva om den tiden aldri kommer? Ingen vet hva morgendagen bringer og man burde alle bli flinkere til å leve i nuet. Ønsker man litt romantisk stemning med partneren, så ikke utsett det. Man behøver ikke gjøre så mye utav det. Tenn lys om kvelden og nyt et godt måltid sammen. Ta en kveldstur hånd i hånd. Et kyss eller en klem. Vis omtanke ved å koke en kopp kaffe til din kjære eller kjøp med favorittsjokoladen fra butikken. Dette er ting som viser at du bryr deg.
Gode minner og opplevelser med barna skaper man best i hverdagen. Lesestund på senga. Brettspill på kvelden eller ballspill i hagen.
Man er i grunnen ikke storkrevende noen av oss. For legger man sammen alle slike små ting i hverdagen, så blir det et hav av gode ting å ta med seg.
Ikke utsett alt til ferien. Lev i nuet og husk å se etter de gode tegnene.
Når den lille barnehånden kommer snikende inn i din, eller du får en tegning eller et brev. Dette er omtanke gitt til deg fordi barnet er glad i deg.
En koselig melding, nykokt egg eller et kjærtegn. Det er tegn på at noen bryr seg om deg. At noen tenker på deg.
Om du velger å åpne opp øynene og virkelig ser, så vil du oppdage at du har mye å glede deg over.

Så senk skuldrene og prøv å ta en dag av gangen. Lev i nuet og gled deg over de og det du har rundt deg. Så skal du se at romantikken, de gode samtalene og opplevelsene kommer av seg selv.

 

God sommer!

 

 

 

 

#sommer #ferie #samliv #glede #barn

Havet- balsam for sjelen.

Uansett hvilket vær det er, synes jeg havet er et flott skue.
Når stormene herjer og bølgene slår høyt. Når sola skinner over blikkstille hav og vitner om evigheten langt der borte.
Det er som man føler en slags ro ved å se på naturkreftene, ved å se på alt det flotte rundt oss. Uansett hva som hender i livet, behøver man noen ganger bare ro for å tenke igjennom ting. Man trenger kanskje å få klarhet i ting, akseptere, tilgi eller glemme.

Det gjør jeg ved å være nær havet.
 



 



 



 



 



 



 



 


 



 



 



 

 



 



 



 

#hav #sjø #natur #foto #glede #ro

Mitt ferieparadis.

Vi har vel alle et sted som betyr noe helt spesielt. Et sted hvor du kjenner at skuldrene senker seg, roen kommer og du kan bare nyte og være. Et sted som gir deg en god følelse når du tenker på det. Et sted som rommer mange gode minner.

Mitt ferieparadis er i Finnmark. Midnattssolens rike.  Et lite tettsted utenfor Alta. Et lite rødt hus i svingen. Min bestemors hus.

Fra jeg var liten og helt til jeg var 22 år, ferierte jeg hver eneste sommer hos min bestemor. 
Det var noe eget å skulle starte på den 250 mil lange veien opp til Alta. Bilen fullpakket med klær, soveposer og campingutstyr.
Selve kjøreturen var som en liten ferie i seg selv. Og man kunne variere hvilken vei man tok. Noen ganger kjørte vi kystveien, andre ganger innlandet. Og var vi skikkelig utålmodige tok vi gjennom Sverige. Uansett hvilken vei vi tok, så var det for oss barn et høydepunkt når vi stoppet på campingplassene om kveldene. Det var alltid mye liv der. Mange å leke med. Og koselig å sitte rundt en grill eller bål mens vi smurte oss inn med myggmelk.
Vi brukte også å stoppe på rasteplasser på dagtid. Da tok min far opp primusen, stekte egg og ordet til de beste måltider. Selv om jeg syntes det var forferdelig flaut når han tok frem de gamle spy grønne tallerkener, så er det gode minner i dag.
Når vi kjørte gjennom Norge, så var det alltid fast stopp på Saltfjellet. Vi måtte jo innom Polarsirkelen. Og når man ført var kommet hit, så var det nesten som å trå inn i en annen verden. Naturen endret seg. Luktene fra naturen var annerledes. Og man visste at det ikke var så alt for lenge til man var fremme.

Etter hvert som jeg ble eldre, fikk jeg ta flyet nordover. Da dro jeg med en gang skolen var ferdig og var til skolestart. Mine foreldre kom kjørende i fellesferien.
Jeg tok "melkeruta" med flyet. Startet i Stavanger. Stoppet i Bergen, Bodø og Tromsø. I  Tromsø var det alltid flyskifte før man dro videre til Alta.
På den tiden var det slike små såper inne på fly toalettene. Jeg husker jeg alltid snek med meg noen, for jeg samlet på såper.
Så den som satt på flyet med "jeg reiser alene" skiltet rundt halsen og masse småsåper i veska, det var meg.

Uansett om jeg kom med bil eller fly, så var det noe eget å komme til Alta. Allerede her, før jeg var fremme i bestemors hus, kunne jeg kjenne denne gode følelsen. Jeg kjente på gleden over å være fremme. Gleden over alle de gode minnene man bar med seg, samt gleden over at det ville bli mange nye og gode minner. Men ingenting slo den gode og varme følelsen når vi svingte inn på min bestemors eiendom. For hun hadde fulgt med i vinduet og kom alltid ut på trappen for å ta i mot oss. Jeg løp alltid inn i armene hennes og hun ga de beste klemmer som fantes. Nå var jeg endelig fremme. Nå var jeg kommet til det stedet jeg kunne senke skuldrene og puste ut. Her var det ingen bekymringer. Nå var jeg i mitt paradis.


 

Etter man hadde fått inn all bagasje, fikk jeg alltid servert bestemors hjembakte brød med rørte multebær. Det var - og er - noe av det beste jeg vet! Og selvfølgelig fikk vi alltid smake på bestemors lefser. Det var en opplevelse for seg selv.

Jeg hadde flere gode venner her oppe, og somrene gikk i å være mye sammen med dem. Det gikk i kortspill og bading i fjæra. Fisketurer og sykkelturer. Felles for alt var at vi alltid hadde det moro. Våken til langt på natt( eller tidlig morgen). Midnattssolens rike gjør at man ikke trenger så all verdens med søvn.
Men jeg storkoste meg sammen med bestemor også. Vi hadde mange fine prater. Og vi flirte mye. Hun ga meg en fantastisk trygghet og fikk meg til å føle meg sett og verdsatt. 

Jeg brukte også å besøke en god venn av min bestemor som bodde på ei lita øy. Hans hus lå rett ved sjøen. Fjæra var i hagen hans. Og jeg og han dro ofte ut med sjarken. Noen ganger for å fiske, andre ganger bare for turens skyld. Jeg satt alltid fremme med bena viftende ut over sjøen. Det var fantastisk! Ofte så vi niser som svømte forbi. Ørna som fløy over hodet vårt. Og flott natur så langt øyet kunne se.
Også her brukte jeg å hjelpe til med husarbeid. Jeg likte å hjelpe til, og syntes det var flott å kunne gi noe tilbake for all gjestfriheten.
Om kveldene kunne jeg sitte i timevis å høre på historier som fikk nakkehårene til å reise seg. Det var så spennende å høre på opplevelser andre hadde hatt. Om ting mellom himmel og jord.


 

Noen ganger tok jeg, bestemor og bestemors venn ferja til Hammerfest. Da gikk vi på kafé og bare koste oss. Andre ganger tok vi bussen til Alta. Koste oss på bytur og nøt tiden vi hadde sammen. Når foreldrene mine var der, kunne vi ta kjøreturer til både Lakselv, Karasjok og Kautokeino. Jeg likte å bli med på disse turene. Jeg har alltid vært fasinert av samene, og syntes det var utrolig spennende når vi stoppet og jeg kunne kjøpe med meg noe fra suvenir butikkene.  Andre dager kunne jeg foretrekke å være alene. Da kunne jeg plukke blomster å legge på min bestefars grav. Jeg kunne gå turer i skog eller på fjell. Eller jeg kunne gå ned i fjæra og høre på måkeskrik og bare nyte å være akkurat der jeg var.


 

For ingenting slår de flotte somrene i Finnmark. Ingenting slår midnattssolen eller det herlige folkeslaget. De er så åpne og ærlige og man kan ikke annet enn å kose seg. Så har du aldri opplevd Finnmark, så vil jeg oppfordre deg til å dra dit. Det er en opplevelse du aldri vil glemme!



Min bestemor er dessverre borte nå. Hun døde for 2.5 år siden. Det var forferdelig tungt å miste henne. Det var som om jeg mistet hele min tilhørighet til Finnmark. Jeg mistet tryggheten og de gode samtalene. Heldigvis har jeg mange gode minner. De kan komme frem uanmeldt bare av en såpe lukt som minner meg om henne. Eller lukten fra naturen når jeg går en tur. Hun er med meg i hjertet og hun blir aldri glemt.

 

 

 

 

 

#Ferieparadis #bestemor  #sommer #Alta #godeminner #finnmark

 

 

 

 

 

 

 

Svaret fra nav.

Veiskillet kom mye raskere enn jeg var forberedt på. Det kom som en virvelvind og slo meg midt i ansiktet.
I 5 år har jeg måtte forholde meg til NAV. I 5 år er det jeg som har vært pådriveren. Og i 5 år har jeg måtte vente i lange tider på at NAV skulle ta en avgjørelse på de ulike tiltakene som ble satt i gang. Men denne gang, denne ene gangen hvor jeg faktisk trengte den lange ventetiden, kom svaret så svimlende fort og slo meg rett ut.

 



 

5 dager etter jeg sendte inn søknaden om uføretrygd tikket det inn en melding om at jeg hadde fått et brev fra nav. Jeg kunne ikke helt forstå hva det skulle være, men tenkte at det kanskje bare var en bekreftelse på at de hadde mottatt søknaden min. Så jeg logget meg inn og leste gjennom brevet. Tankene svirret. Leste jeg riktig? Jeg måtte lese brevet enda en gang. Dette kunne da ikke stemme?! Leste en tredje gang. Informasjonen var den samme som første gang jeg leste brevet. Jeg hadde fått innvilget 100% uføretrygd. 5 dager etter de mottok søknaden min.

Jeg forstod liksom ikke helt hva som hadde hendt. Jeg skulle jo bruke den lange behandlingstiden på å forberede meg mentalt. Jeg skulle være ferdig med alle de såre tankene og følelsene jeg hadde rundt dette med å bli uføretrygdet. Men jeg nådde ikke engang å starte på noe.
Svaret slo meg hardt i ansiktet og jeg reagerte med skam og en form for sorg. Jeg følte meg så liten. Uviktig og lite verd. Og jeg tror at disse følelsene vil bli sittende i en stund. Jeg trenger litt tid. Men jeg må likevel hoppe uti det og ta fatt i meg selv og mine tanker.
For jeg vet at når jeg har kommet over skuffelsen og nederlaget, så kan jeg se fremover. Jeg kan jobbe mot en bedre hverdag. Jobbe mot gode dager.

Og innerst inne håper jeg at jeg igjen vil komme tilbake til arbeidslivet. Om det bare blir noen stakkers timer en dag i uka, så er det bedre enn ingenting. Det skal jeg vel måtte klare? Jeg trenger bare litt tid til å nå det målet.

 

 

 

 

 

 

#nav #fibromyalgi #uføretrygd #søknadstid #sorg #skuffelse

 

 

Til Brudeparet.

Gratulerer så mye til dere kjære venner
og til lykke som kone og mann.
I dag skapes minner dere aldri glemmer
når vi feirer at deres hjerter står i brann.

 

Et løfte har dere i dag gitt hverandre
om at det alltid skal være dere to.
Sammen skal dere gjennom livet vandre
og sørge for at kjærligheten vil gro.

 

Ikke glem å ta vare på hverandre,
aldri ha det for travelt til gode ord eller en klem
På den måten vil ikke følelsene la seg forandre
og kjærligheten vil blant dere blomstre igjen og igjen.




 

 

Dette diktet skrev jeg i forbindelse med et bryllup vi nettopp var i.

Jeg synes det er litt kjekt å skrive litt mer enn den vanlige form for gratulasjoner. Blir litt mer personlig da, synes jeg.

 

 

 

 

 

 

 

#dikt #bryllup #kort #gratulasjoner

Veiskille.

Beskjeden jeg har fryktet så lenge ble servert til meg i går. Jeg har tidligere gjort meg mange tanker om akkurat dette, men det blir noe helt annet når det blir virkelig. Helt siden jeg ble syk har jeg jobbet hardt mot et eneste mål. Å komme meg tilbake i jobb. Det er det som har vært fokuset i alle årene og gjennom alle de ulike arbeidsstedene jeg har prøvd ut. For de som har opplevd å stå utenfor arbeidslivet vet at det er en vond følelse. Man vil jo så gjerne være en del av noe. Føle seg nyttig og ønsket. En del av fellesskapet. Når man ikke er i jobb (uansett hvilken årsak) faller alt dette bort. Og personlig synes jeg det er helt forferdelig å ikke ha mulighet til å jobbe. Jeg ønsker meg lange og travle dager. Jeg ønsker å måtte sette inn det ekstra giret for å fullføre en jobb, gjøre et godt arbeid. Jeg savner fellesskapet og jeg savner utfordringer og mestringen.

I går fikk jeg beskjed fra min saksbehandler hos NAV at jeg måtte søke uføretrygd. Jeg har på en måte ventet på denne beskjeden. Fryktet den og håpet på at jeg skulle klare å finne en jobb jeg kunne fungere i. Men det har ikke latt seg gjøre. Legen min sa at nå måtte det ta slutt på all utprøvingen som bare gjorde meg verre. Nå var det på tide at jeg jobbet mot å bli bedre og få bedre livskvalitet. Fokuset og målet måtte flyttes.
Og selv om jeg i grunnen ser og forstår det legen sier, så er det så ufattelig vanskelig å akseptere. Det er vanskelig å akseptere at kroppen min ikke tillater de tingene jeg selv ønsker. Det er vanskelig å godta at målet mitt om å komme i jobb er langt borte. Og det er vanskelig å vite at jeg ikke kan bidra så mye økonomisk som jeg før kunne. For det er stor forskjell på vanlig inntekt og trygd. Og man får jo heller ikke feriepenger. Det oppleves som et nederlag. Det oppleves som en skam. .

Søknaden om uføretrygd ligger her ved min side. Det er undertegnet og klar til sending. En lang prosess blir satt i gang. Behandlingstiden er 9 måneder.
I mellomtiden og i tiden fremover må jeg bare prøve å heve meg over alle blikk og spørsmål. Jeg kjenner meg lei av å prøve å forklare og prøve å få folk til å forstå. Nå skal jeg skifte fokus og prøve å jobbe mot bedre helse. Jeg må jobbe mot å kunne få en god hverdag som gir meg god livskvalitet. Det må være det viktigste nå. Og kanskje med tiden så vil kroppen fungere så bra at jeg vil kunne komme meg ut i jobb igjen. Jeg har det håpet. Det er der fremme slik jeg kan strekke meg mot det. Men først gjelder det å prøve å få en mindre smertefull hverdag. Jeg må fokusere på det. Et veiskille er her og jeg må gripe det med begge hender.

 


Bildet er lånt fra jesakalong.com

 

 

 

#veiskille #nav #uføretrygd #fibromyalgi
 

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
ordeneskraft

ordeneskraft

38, Gjesdal

Hei! Jeg heter Anne Lise, er ei smilende dame, gift og har tre barn. Jeg har alltid vært glad i å skrive, og har i flere år skrevet dikt. Drømmen er å en gang kunne skrive en bok. Her på bloggen vil jeg dele både dikt og tanker, hverdagslivet, samt dele noen livserfaringer med dere. Mitt håp er at mine ord kan være til hjelp for noen andre. Av motgang blir man sterk, heter det, og det er mye sant i de ordene. Takk for at dere titter innom! Bloggen er underlagt lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Bilder og tekster er private om ikke annet er oppgitt.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits