Veiskille.

Beskjeden jeg har fryktet så lenge ble servert til meg i går. Jeg har tidligere gjort meg mange tanker om akkurat dette, men det blir noe helt annet når det blir virkelig. Helt siden jeg ble syk har jeg jobbet hardt mot et eneste mål. Å komme meg tilbake i jobb. Det er det som har vært fokuset i alle årene og gjennom alle de ulike arbeidsstedene jeg har prøvd ut. For de som har opplevd å stå utenfor arbeidslivet vet at det er en vond følelse. Man vil jo så gjerne være en del av noe. Føle seg nyttig og ønsket. En del av fellesskapet. Når man ikke er i jobb (uansett hvilken årsak) faller alt dette bort. Og personlig synes jeg det er helt forferdelig å ikke ha mulighet til å jobbe. Jeg ønsker meg lange og travle dager. Jeg ønsker å måtte sette inn det ekstra giret for å fullføre en jobb, gjøre et godt arbeid. Jeg savner fellesskapet og jeg savner utfordringer og mestringen.

I går fikk jeg beskjed fra min saksbehandler hos NAV at jeg måtte søke uføretrygd. Jeg har på en måte ventet på denne beskjeden. Fryktet den og håpet på at jeg skulle klare å finne en jobb jeg kunne fungere i. Men det har ikke latt seg gjøre. Legen min sa at nå måtte det ta slutt på all utprøvingen som bare gjorde meg verre. Nå var det på tide at jeg jobbet mot å bli bedre og få bedre livskvalitet. Fokuset og målet måtte flyttes.
Og selv om jeg i grunnen ser og forstår det legen sier, så er det så ufattelig vanskelig å akseptere. Det er vanskelig å akseptere at kroppen min ikke tillater de tingene jeg selv ønsker. Det er vanskelig å godta at målet mitt om å komme i jobb er langt borte. Og det er vanskelig å vite at jeg ikke kan bidra så mye økonomisk som jeg før kunne. For det er stor forskjell på vanlig inntekt og trygd. Og man får jo heller ikke feriepenger. Det oppleves som et nederlag. Det oppleves som en skam. .

Søknaden om uføretrygd ligger her ved min side. Det er undertegnet og klar til sending. En lang prosess blir satt i gang. Behandlingstiden er 9 måneder.
I mellomtiden og i tiden fremover må jeg bare prøve å heve meg over alle blikk og spørsmål. Jeg kjenner meg lei av å prøve å forklare og prøve å få folk til å forstå. Nå skal jeg skifte fokus og prøve å jobbe mot bedre helse. Jeg må jobbe mot å kunne få en god hverdag som gir meg god livskvalitet. Det må være det viktigste nå. Og kanskje med tiden så vil kroppen fungere så bra at jeg vil kunne komme meg ut i jobb igjen. Jeg har det håpet. Det er der fremme slik jeg kan strekke meg mot det. Men først gjelder det å prøve å få en mindre smertefull hverdag. Jeg må fokusere på det. Et veiskille er her og jeg må gripe det med begge hender.

 


Bildet er lånt fra jesakalong.com

 

 

 

#veiskille #nav #uføretrygd #fibromyalgi
 

6 kommentarer

Mia - Alt annet enn A4

11.05.2016 kl.10:45

Off, håper du nå får tid til å tenke på deg og din helse, å legge NAV litt i skuffen. Samtidig ser jeg sorgen over å ikke passe inn i arbeidslivet. Jeg har ikke hatt noe A4 liv, mange tragedier og mye sykdom. Det hender jeg sitter å griner over å ikke ha noe på papiret. Lever på i underkant av 10 000,- i AAP... hvem klarer det i lengden? Sist i frustrasjon sa jeg til min samboer -Hva er vitsen med å overleve om man ikke skal være til nytte? Om man bare eksisterer.

Jeg tror mange ikke ser den sorgen, skuffelsen, skammen man bærer når man ikke kan bidra, men gjerne vil.

ordeneskraft

11.05.2016 kl.11:46

Mia: Jeg forstår godt frustrasjonen din. For følelsen av å bare eksistere er helt forferdelig.
Takk for at du tok deg tid å lese. Det setter jeg pris på.

Anne Lise

12.05.2016 kl.00:07

Sender deg en god klem. <3

ordeneskraft

13.05.2016 kl.10:28

Anne Lise: Tusen takk :)

Vivian

13.05.2016 kl.18:00

charlotte79

24.05.2016 kl.19:25

Les siste innlegget mitt :)) Kanskje det kunne gjort mye får deg og? <3

Skriv en ny kommentar

ordeneskraft

ordeneskraft

38, Gjesdal

Hei! Jeg heter Anne Lise, er ei smilende dame, gift og har tre barn. Jeg har alltid vært glad i å skrive, og har i flere år skrevet dikt. Drømmen er å en gang kunne skrive en bok. Her på bloggen vil jeg dele både dikt og tanker, hverdagslivet, samt dele noen livserfaringer med dere. Mitt håp er at mine ord kan være til hjelp for noen andre. Av motgang blir man sterk, heter det, og det er mye sant i de ordene. Takk for at dere titter innom! Bloggen er underlagt lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Bilder og tekster er private om ikke annet er oppgitt.

Kategorier

Arkiv

hits