Svaret fra nav.

Veiskillet kom mye raskere enn jeg var forberedt på. Det kom som en virvelvind og slo meg midt i ansiktet.
I 5 år har jeg måtte forholde meg til NAV. I 5 år er det jeg som har vært pådriveren. Og i 5 år har jeg måtte vente i lange tider på at NAV skulle ta en avgjørelse på de ulike tiltakene som ble satt i gang. Men denne gang, denne ene gangen hvor jeg faktisk trengte den lange ventetiden, kom svaret så svimlende fort og slo meg rett ut.

 



 

5 dager etter jeg sendte inn søknaden om uføretrygd tikket det inn en melding om at jeg hadde fått et brev fra nav. Jeg kunne ikke helt forstå hva det skulle være, men tenkte at det kanskje bare var en bekreftelse på at de hadde mottatt søknaden min. Så jeg logget meg inn og leste gjennom brevet. Tankene svirret. Leste jeg riktig? Jeg måtte lese brevet enda en gang. Dette kunne da ikke stemme?! Leste en tredje gang. Informasjonen var den samme som første gang jeg leste brevet. Jeg hadde fått innvilget 100% uføretrygd. 5 dager etter de mottok søknaden min.

Jeg forstod liksom ikke helt hva som hadde hendt. Jeg skulle jo bruke den lange behandlingstiden på å forberede meg mentalt. Jeg skulle være ferdig med alle de såre tankene og følelsene jeg hadde rundt dette med å bli uføretrygdet. Men jeg nådde ikke engang å starte på noe.
Svaret slo meg hardt i ansiktet og jeg reagerte med skam og en form for sorg. Jeg følte meg så liten. Uviktig og lite verd. Og jeg tror at disse følelsene vil bli sittende i en stund. Jeg trenger litt tid. Men jeg må likevel hoppe uti det og ta fatt i meg selv og mine tanker.
For jeg vet at når jeg har kommet over skuffelsen og nederlaget, så kan jeg se fremover. Jeg kan jobbe mot en bedre hverdag. Jobbe mot gode dager.

Og innerst inne håper jeg at jeg igjen vil komme tilbake til arbeidslivet. Om det bare blir noen stakkers timer en dag i uka, så er det bedre enn ingenting. Det skal jeg vel måtte klare? Jeg trenger bare litt tid til å nå det målet.

 

 

 

 

 

 

#nav #fibromyalgi #uføretrygd #søknadstid #sorg #skuffelse

 

 

2 kommentarer

charlotte79

28.05.2016 kl.11:40

Rart det der hvor avhengig en er av å ha en jobb, iforhold til egenverd... :/ Selv om du føler det no... Så kanskje du kan tenke på det som en oppladning? Til å bli frisk og komme sterkere tilbake? Eller gjøre som meg, å ha noe å "små jobbe" men de dagene formen tillater det <3 Har mye å si det å hjelpe andre :)) Ønsker deg en fin dag :)

ordeneskraft

30.05.2016 kl.08:36

charlotte79: Tusen takk for hyggelig kommentar. Ja jeg må nok se på dette som en "ladetid eller klargjøringstid". Håper ting vil endre seg etter hvert. Det er alltid godt å hjelpe andre, og det har jeg gjort hele livet. Det gjør noe med en som person.
Godt å høre at du har noen små jobber du kan drive med når formen tillater det. Viktig å ha noe å gjøre. Ønsker deg en fin dag!

Skriv en ny kommentar

ordeneskraft

ordeneskraft

38, Gjesdal

Hei! Jeg heter Anne Lise, er ei smilende dame, gift og har tre barn. Jeg har alltid vært glad i å skrive, og har i flere år skrevet dikt. Drømmen er å en gang kunne skrive en bok. Her på bloggen vil jeg dele både dikt og tanker, hverdagslivet, samt dele noen livserfaringer med dere. Mitt håp er at mine ord kan være til hjelp for noen andre. Av motgang blir man sterk, heter det, og det er mye sant i de ordene. Takk for at dere titter innom! Bloggen er underlagt lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Bilder og tekster er private om ikke annet er oppgitt.

Kategorier

Arkiv

hits