Mitt ferieparadis.

Vi har vel alle et sted som betyr noe helt spesielt. Et sted hvor du kjenner at skuldrene senker seg, roen kommer og du kan bare nyte og være. Et sted som gir deg en god følelse når du tenker på det. Et sted som rommer mange gode minner.

Mitt ferieparadis er i Finnmark. Midnattssolens rike.  Et lite tettsted utenfor Alta. Et lite rødt hus i svingen. Min bestemors hus.

Fra jeg var liten og helt til jeg var 22 år, ferierte jeg hver eneste sommer hos min bestemor. 
Det var noe eget å skulle starte på den 250 mil lange veien opp til Alta. Bilen fullpakket med klær, soveposer og campingutstyr.
Selve kjøreturen var som en liten ferie i seg selv. Og man kunne variere hvilken vei man tok. Noen ganger kjørte vi kystveien, andre ganger innlandet. Og var vi skikkelig utålmodige tok vi gjennom Sverige. Uansett hvilken vei vi tok, så var det for oss barn et høydepunkt når vi stoppet på campingplassene om kveldene. Det var alltid mye liv der. Mange å leke med. Og koselig å sitte rundt en grill eller bål mens vi smurte oss inn med myggmelk.
Vi brukte også å stoppe på rasteplasser på dagtid. Da tok min far opp primusen, stekte egg og ordet til de beste måltider. Selv om jeg syntes det var forferdelig flaut når han tok frem de gamle spy grønne tallerkener, så er det gode minner i dag.
Når vi kjørte gjennom Norge, så var det alltid fast stopp på Saltfjellet. Vi måtte jo innom Polarsirkelen. Og når man ført var kommet hit, så var det nesten som å trå inn i en annen verden. Naturen endret seg. Luktene fra naturen var annerledes. Og man visste at det ikke var så alt for lenge til man var fremme.

Etter hvert som jeg ble eldre, fikk jeg ta flyet nordover. Da dro jeg med en gang skolen var ferdig og var til skolestart. Mine foreldre kom kjørende i fellesferien.
Jeg tok "melkeruta" med flyet. Startet i Stavanger. Stoppet i Bergen, Bodø og Tromsø. I  Tromsø var det alltid flyskifte før man dro videre til Alta.
På den tiden var det slike små såper inne på fly toalettene. Jeg husker jeg alltid snek med meg noen, for jeg samlet på såper.
Så den som satt på flyet med "jeg reiser alene" skiltet rundt halsen og masse småsåper i veska, det var meg.

Uansett om jeg kom med bil eller fly, så var det noe eget å komme til Alta. Allerede her, før jeg var fremme i bestemors hus, kunne jeg kjenne denne gode følelsen. Jeg kjente på gleden over å være fremme. Gleden over alle de gode minnene man bar med seg, samt gleden over at det ville bli mange nye og gode minner. Men ingenting slo den gode og varme følelsen når vi svingte inn på min bestemors eiendom. For hun hadde fulgt med i vinduet og kom alltid ut på trappen for å ta i mot oss. Jeg løp alltid inn i armene hennes og hun ga de beste klemmer som fantes. Nå var jeg endelig fremme. Nå var jeg kommet til det stedet jeg kunne senke skuldrene og puste ut. Her var det ingen bekymringer. Nå var jeg i mitt paradis.


 

Etter man hadde fått inn all bagasje, fikk jeg alltid servert bestemors hjembakte brød med rørte multebær. Det var - og er - noe av det beste jeg vet! Og selvfølgelig fikk vi alltid smake på bestemors lefser. Det var en opplevelse for seg selv.

Jeg hadde flere gode venner her oppe, og somrene gikk i å være mye sammen med dem. Det gikk i kortspill og bading i fjæra. Fisketurer og sykkelturer. Felles for alt var at vi alltid hadde det moro. Våken til langt på natt( eller tidlig morgen). Midnattssolens rike gjør at man ikke trenger så all verdens med søvn.
Men jeg storkoste meg sammen med bestemor også. Vi hadde mange fine prater. Og vi flirte mye. Hun ga meg en fantastisk trygghet og fikk meg til å føle meg sett og verdsatt. 

Jeg brukte også å besøke en god venn av min bestemor som bodde på ei lita øy. Hans hus lå rett ved sjøen. Fjæra var i hagen hans. Og jeg og han dro ofte ut med sjarken. Noen ganger for å fiske, andre ganger bare for turens skyld. Jeg satt alltid fremme med bena viftende ut over sjøen. Det var fantastisk! Ofte så vi niser som svømte forbi. Ørna som fløy over hodet vårt. Og flott natur så langt øyet kunne se.
Også her brukte jeg å hjelpe til med husarbeid. Jeg likte å hjelpe til, og syntes det var flott å kunne gi noe tilbake for all gjestfriheten.
Om kveldene kunne jeg sitte i timevis å høre på historier som fikk nakkehårene til å reise seg. Det var så spennende å høre på opplevelser andre hadde hatt. Om ting mellom himmel og jord.


 

Noen ganger tok jeg, bestemor og bestemors venn ferja til Hammerfest. Da gikk vi på kafé og bare koste oss. Andre ganger tok vi bussen til Alta. Koste oss på bytur og nøt tiden vi hadde sammen. Når foreldrene mine var der, kunne vi ta kjøreturer til både Lakselv, Karasjok og Kautokeino. Jeg likte å bli med på disse turene. Jeg har alltid vært fasinert av samene, og syntes det var utrolig spennende når vi stoppet og jeg kunne kjøpe med meg noe fra suvenir butikkene.  Andre dager kunne jeg foretrekke å være alene. Da kunne jeg plukke blomster å legge på min bestefars grav. Jeg kunne gå turer i skog eller på fjell. Eller jeg kunne gå ned i fjæra og høre på måkeskrik og bare nyte å være akkurat der jeg var.


 

For ingenting slår de flotte somrene i Finnmark. Ingenting slår midnattssolen eller det herlige folkeslaget. De er så åpne og ærlige og man kan ikke annet enn å kose seg. Så har du aldri opplevd Finnmark, så vil jeg oppfordre deg til å dra dit. Det er en opplevelse du aldri vil glemme!



Min bestemor er dessverre borte nå. Hun døde for 2.5 år siden. Det var forferdelig tungt å miste henne. Det var som om jeg mistet hele min tilhørighet til Finnmark. Jeg mistet tryggheten og de gode samtalene. Heldigvis har jeg mange gode minner. De kan komme frem uanmeldt bare av en såpe lukt som minner meg om henne. Eller lukten fra naturen når jeg går en tur. Hun er med meg i hjertet og hun blir aldri glemt.

 

 

 

 

 

#Ferieparadis #bestemor  #sommer #Alta #godeminner #finnmark

 

 

 

 

 

 

 

6 kommentarer

Helga Sriskantharajah

31.05.2016 kl.21:58

Vakker skildring av barndommens vakre ferieparadis. Har også selv et slik med mange gode minner som jeg kan ta fram når jeg vil drømme meg bort, eller fortelle min sønnesønn om "gamle dager".

Du reklamerer godt for Finnmark, et område av Norge, som jeg dessverre ikke har hatt mulighet til å besøke ennå... Men, det er ikke sikkert at det blir så lenge til jeg reiser...

ordeneskraft

01.06.2016 kl.08:19

Helga Sriskantharajah: Tusen takk for du leste innlegget og for koselig kommentar. Kjekt å høre at du også har et slikt ferieparadis med gode minner.
Håper du får mulighet til å besøke Finnmark. Det vil du ikke angre på!

Inger Marie

01.06.2016 kl.21:37

Så fantastisk flott skrevet. Følte nesten jeg va m deg oppi nord❤

Er jammen godt å ha sånne gode feriesteder og minner. D er godt å ha.

ordeneskraft

02.06.2016 kl.12:26

Inger Marie: tusen takk! Koselig du tittet innom bloggen.
Ja slike steder er gull verdt.

Britt lundli

02.06.2016 kl.14:34

Du beskriver så godt ditt fristed....og Nord norge..

Godt att du har gode minner ......

Jeg har også hatt et slikt sted...og har det delevis...men det er noen andre som har det nå...men veldig gode minner fra denne plassen min jeg også....

klem fra Britt

ordeneskraft

02.06.2016 kl.17:13

Britt lundli: Takk for du tittet innom. Godt at du også har hatt et slikt sted. Gode minner og opplevelser er gode å ha.

Skriv en ny kommentar

ordeneskraft

ordeneskraft

38, Gjesdal

Hei! Jeg heter Anne Lise, er ei smilende dame, gift og har tre barn. Jeg har alltid vært glad i å skrive, og har i flere år skrevet dikt. Drømmen er å en gang kunne skrive en bok. Her på bloggen vil jeg dele både dikt og tanker, hverdagslivet, samt dele noen livserfaringer med dere. Mitt håp er at mine ord kan være til hjelp for noen andre. Av motgang blir man sterk, heter det, og det er mye sant i de ordene. Takk for at dere titter innom! Bloggen er underlagt lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Bilder og tekster er private om ikke annet er oppgitt.

Kategorier

Arkiv

hits